Fvonk

Mens Fvonk står i disse, og andre, tanker ruller en helt ren sort bil, tyskprodusert, med sotede vinduer inn i oppkjørselen og stanser uten å slå av motoren. Bilen ser offisiell ut og Fvonk reagerer negativt, han vil ikke ha noe med myndigheter og gjøre, eller øvrigheten, særlig ikke den. Etter noen sekunder kommer en kvinne i slutten av femtiårene ut fra høyre bakdør, som for øvrig lager en dump, rytmisk varsellyd, bim, bim, bim, slik at ingen skal være i tvil om at den er åpen. Kvinnen lukker døren og ser rundt seg, som for å undersøke at hun ikke blir observert av andre enn Fvonk, det er bare de to som er i situasjonen, kvinnen og Fvonk.

Fvonk har jobbet i Norges gang- og mosjonsforbund i forbundets vanskelige periode. Han har vært vitne til økonomisk rot og er sterkt preget av ukultur. Så får han en hybelboer som ikke er hvem som helst. Snarere tvert imot. Tilfeldigvis heter han Jens, og tilfeldigvis er han statsminister.